torsdag 2. september 2010

21.12.2009

Det var dagen jeg begynte på mannemannens sterkt etterlengta fanakofte.

Jeg begynner konsekvent med armene, og dette bildet (under) er tatt på julaften, hvor det ser ut som armen er nesten ferdig.

02.09.2010 var datoen når den enedelig skulle bli ferdig, etter å ha ligget umontert i 7-8 mnd.

Det er første gang jeg lager kofte, og jeg føler meg nesten like grønn på montering som før jeg startet.

Tror nok ikke mannemannen oppdager skjønnhetsfeila som kom til underveis, men trange knappehull; det forventer jeg litt pepper for.

Men det er en ting jeg virkelig er stolt over, og det er skuldermonteringen. Jeg strikket for- og bakstykket på den måten at skjøten forsvinner inn i mønsteret. Dette er nok heller ikke noe mannemannen legger merke til..

Men jeg legger merke til det, og jeg er stolt. Og det veier definitivt opp for skjønnhetsfeila.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg er imponert. Dette så veldig bra ut. Nå tenker jeg Arve blir glad og fornøyd.
Hilsen mamma

Fruen på skogmo sa...

Vanvittig flott arbeid! Du er skikkelig fliiink, og det er noe som sier meg at det snart er på tide at jeg også lærer meg dette monteringsarbeidet... Men så var det dette med at svigermor bor så nært da... Kremt...

Hva har du på pinnene nå da? Trenger inspirasjon shø ;o)

Monica sa...

Så flink du er med strikkingen! Jeg er imponert :)
Klem fra Monica

Jannes lille sted sa...

Hei:)
Oj, så flink du er da!
Imponer jeg!

Ha en fin helg
Klemmer Janne Merethe

Monica sa...

hehe, har de ikke advent i sør? Men skjønner hva du mener, kan tenke meg du gleder deg ekstra til pyntingen i år - med nytt hus og beibi :)